Snu skjermen for å navigere på siden
X
BIRGIT SKARSTEIN
Roer og skipigger

Idrett, kultur og organisasjoner er blant formålene som hvert år får store bidrag fra Norsk Tipping gjennom spillemidlene. Her blir du bedre kjent med noen av Norges beste utøvere, hva de har oppnådd og hvordan overskuddet fra spillene har bidratt på veien fra vugge til gull.

Instagram

Fakta

fun facts


Født og oppvokst:
Oslo og Levanger
Bor:
Oslo
Født:
1989
Medaljer:
VM-gull roing 2014, VM-sølv roing 2013, WC-bronse roing 2013
Studerer:
Statsvitenskap
Følgere på Twitter:
3227
Har Birgit alltid bodd i Norge? Er Birgit skikkelig nerd? Var Birgits største drøm som ung å bli idrettsutøver?

Babybirgit

Stein

1989

Da Birgit kom til verden

10. februar 1989 opplevde Sigrun Røkkum og Bjarte Skarsteins sin største dag. Da kom deres
førstefødte – Birgit Skarstein til verden.

– Birgit kom ut med vidåpne øyne. Hun var oppvakt, nysgjerrig og sov veldig lite. Hun elsket å lese og hun hadde jernvilje. Den sterke viljen så vi tidlig, og den preget henne gjennom hele oppveksten. Hun visste hva hun ville, og jobbet hardt for å nå målene hun satte seg, sier mor Sigrun.

Birgit ble født i Oslo, og de første to årene bodde hun i hovedstaden med foreldrene. Så flyttet den lille
familien til Levanger, foreldrenes hjemsted.

– Jeg føler absolutt at det er Levanger og Trøndelag jeg kommer fra, sier Birgit.

1994

Svømming var vår idrett

– Svømming har betydd mye for meg gjennom hele
oppveksten. Jeg begynte da jeg var fem år, og svømte aktivt i over ti år. Det å flyte og sprelle rundt i vannet og være vektløs har alltid vært så ålreit, sier Birgit. Mamma Sigrun var veldig engasjert i svømmingen. Hun satt i sekretariatet i svømmeklubben, og var med overalt.

– I tillegg svømte både søsteren og broren min, så det var på en måte vår familieidrett, sier Birgit.

Når Birgit svømmer i Levanger i dag, bruker hun
Trønderhallen. Trønderhallen flerbrukshall har mottatt 12,3 millioner kroner fra
spillemidlene og Trønderhallen svømmehall har mottatt 14,1 millioner kroner fra spillemidlene.

Svoming

 

Besti mest

 1995

Best i mest

De færreste har vært innom flere idretter enn Birgit. Fra tidlig alder prøvde hun seg på blant annet ballett, svømming, ballidrett, orientering, friidrett, ishockey,
fotball, kickboksing, langrenn og håndball. Noe var
organisert, og noe holdt hun på med spontant etter skoletid.

Karrieren som ballerina startet som seksåring, men ble kortvarig. Skal vi tro Birgit selv, var hun ikke den mest elegante og grasiøse ballerinaen Norge har sett.

– Jeg husker da jeg klarte å vikle foten så heftig i en piruett at jeg endte opp med krykker i nesten to måneder. Det er typisk meg!

Eksempler på anlegg som Birgit har trent på som har fått god støtte fra spillemidlene er bl.a. Moan
friidrettsanlegg – ca. 1,8 millioner kroner, Levanger

 

1998

Kart og kompass – viktig og gøy

Birgits familie har orientert masse i fjellene rundt 
Levanger, spesielt Birgit, faren og broren. Søsteren min var også med av og til, men hun ble ofte lei etter to poster og ville hjem igjen. Så vi «ditcha» som regel henne, sier Birgit og ler. – Da vi orienterte hadde vi et mål – vi var ute i naturen og visste hele tiden hvor vi skulle. Det å lære seg kart og kompass er utrolig viktig, og det var givende å 
treffe postene. Siden spillemiddelordningen ble innført har Nord 
Trøndelag fått tildelt i overkant av 7 millioner kroner til orienteringskart.

2003

Å eksistere gjør jeg best i fjellet og skogen

Birgit har alltid vært glad i å gå i fjellet.

– Jeg føler at jeg er tett knyttet til verden når jeg er i
naturen. Alt er så konkret. Det å eksistere, gjør jeg best i fjellet og skogen.

Skålatårnet i Stryn er Birgits favoritt DNT-hytte.
I filmen kan du se hvorfor!

Norsk Tippings overskudd har bidratt til bygging av mer enn 250 DNT-hytter og til renovering av mange flere. I 2013 mottok Skålatårnet 412 000,- i støtte fra
spillemidlene.

Amerika2

2006

Utvekslingsstudent i USA – som å komme hjem

– Jeg flyttet til USA i 2006 for å ta andre året på videregående. Det var et utrolig fint år, sier Birgit. Hun bodde i Portland, Oregon, hos familien du ser på bildet.

– Den dagen vi dro fra Norge, reiste vi i 32 timer og var kjempegira. Men da vi fløy inn mot Seattle så vi bare skog, fjell og vann. Det var jo som å komme
hjem igjen!

Birgit spilte lacrosse på skolelaget og hadde trening to ganger om dagen, seks dager i uken. I tillegg spilte hun mye fotball og sto alpint.

– Aktivitet er en helt annen del av skolehverdagen i USA enn i Norge. Det var interessant å se hvordan alle lagene var tilknyttet skolen. Vi trente på skolen hver dag før vi dro hjem, sier Birgit.

– I tillegg var idretten en veldig viktig del av det å bli kjent med folk.

Som 19-åring ble jeg mor til seksten

I 2008, rett etter videregående, dro Birgit til Thailand for å jobbe på barnehjem.

– Som 19-åring ble jeg mor til seksten. Jeg var mamma, kokke, og vaktmester på barnehjemmet, og lærer på den lokale skolen for flyktninger. Det var en krevende og spennende oppgave.

– Gjennom å være i flyktningleirene langs grensen til Burma forstod jeg hvor skjermet jeg har vokst opp, og hvor heldig jeg er som har fått holde på med organiserte aktiviteter opp gjennom åra. I tillegg lærte jeg i hvor stor grad bånd blir knyttet gjennom idrett.

I 2014 går 209 millioner kroner fra spillemidlene til aktivitetstilskudd til lokale idrettslag og foreninger i Norge.

Birgit sier at hun etter Thailand-oppholdet setter stor pris på at vi har det så fredelig i Norge.

I videoen forteller hun om den dagen noen hadde lagt landminer utenfor barnehjemmet
hun jobbet på.

– Jeg våknet til en usikkerhet på liv og død. For de som bodde der var hverdagen blodig alvor.

 

2008

«Den gale hvitingen»

«Hun er gal!» Det var nok det lokalbefolkningen i landsbyen i Thailand tenkte da Birgit stadig vekk kom løpende gjennom gaten om morgenen.

– Om morgenen sto jeg opp, fikk ungene til skolen, og så løp jeg. De lokale pekte og flirte og kalte meg «Den gale galloa», altså «Den gale hvitingen».

Se hvorfor Birgit fikk dette kallenavnet av
lokalbefolkningen.

2009

Ulykken som snudde livet på hodet

– Jeg skadet venstrefoten stygt mens jeg bodde i Asia. Jeg skulle bade og hoppet ut
i vannet fra en mur. I vannet traff jeg noe hardt som slo av den venstre foten min. Jeg knuste ankelen og brakk begge leggbeina i et stygt, åpent brudd.

Hun lå åtte måneder på sykehuset, blant annet fordi en ekstremt sjelden, kjøttetende bakterie begynte å spise henne opp innenfra.

Heldigvis ble hun frisk igjen, men 10 måneder etter ankelskaden gikk hun gjennom en ny operasjon. Da gikk det skikkelig galt.

sidebilde


<>/p

Pause2

2010

Veien tilbake til livet

– Etter at jeg ble lam, brukte jeg ganske mye tid på å finne tilbake til livet mitt igjen, sier Birgit.

Hun bodde i tredje etasje uten heis og studerte et sted hvor det var trapper og brostein over alt.

– For min del ble det veldig fort viktig å komme tilbake til mitt liv. Skaden skulle bli en del av mitt liv. Mitt liv skulle ikke bli en del av skaden, sier hun og fortsetter:

– Det å finne tilbake til livet ble tid- og energikrevende. Jeg jobbet hardt og satte lista høyt for hvor jeg ville. Jeg prøvde å unngå tilpasninger så langt jeg kunne, og ville heller strekke meg etter det vanskeligste
alternativet. For heller å inngå kompromiss på veien.

Hør Birgit fortelle mer om de tøffe åra rett etter ulykken.

2010

Ridderrennet ble en tøff opplevelse

Det første halvåret etter at Birgit ble lam lå hun på sykehus.

– Etter det var jeg så heldig å få fortsette
rehabiliteringen på Beitostølen Helsesportsenter. Vi skulle trene opp kroppen til å håndtere den nye
situasjonen.

Birgit var der i to uker, og den ene av disse ukene var den årlige Ridderuka.

– Jeg kunne ikke gå på ski med beina men jeg kunne jo stake med armene. Jeg fikk utdelt et par skistaver og en kjelke og ble dyttet ut i tikilometersløypa.

Rennet ble en tøff opplevelse. Med sludd og regn i de laveste delene av løypa staket Birgit seg rundt på i
underkant av en time.

– Jeg ble «pushet» mentalt og fikk gått på ski, og det står igjen som en stor styrkeprøve for meg. Det var et bevis på hva som gikk an å få til. Det er ingen kjære mor, en får bruke de alternativene man har.

Ridderrennet har fått 56.089 kroner i støtte gjennom Grasrotandelen siden 2009. I tillegg har Beitostølen skianlegg blitt tildelt 4,4 millioner kroner fra spillemidlene siden 2013.

Året etter hadde Birgit fått trent mer, og staket hele løypa på en halvtime. Litt av en forbedring!

Hør Birgit fortelle om forbildene hun møtte gjennom Ridderrennet.

2010

Endelig en positiv opplevelse på snø

birgit

– Før jeg ble skadet var jeg veldig glad i å gå på ski. Det å kunne gå ut i snøen igjen, være
omgitt av trær og ha himmelen over meg var veldig deilig, sier hun og fortsetter:

– Det er tungt og upraktisk å komme seg rundt i snøen med rullestol. Dermed ble det å ha
en positiv opplevelse av snø viktig for å kunne tåle vinteren mentalt.

– Så artig syntes Birgit det var med ski, at det gikk fra å være en hobby til et mål om å kvalifisere seg til Paralympics (PL) i Sotsji.

– I løpet av verdenscupen gjennom vinteren 2013/2014 nådde jeg målet mitt.
Det hang høyt.

2012

Roing er en syrefest!

I 2012 begynner Birgit å ro aktivt.

– Roing er for meg en frihet. Det er fantastisk å være på vannet og være så tett på naturen som du er i en båt, sier Birgit.

– Samtidig er det en syrefest! Løpene er absolutt både en fysisk og mental øvelse.

Følg Birgit på trening i videoen.

Birgit ror for Christiania Roklub. Klubben har mottatt rundt 2 millioner kroner fra spillemidlene til brygger og klubbhus i Oslofjorden og på Bogstad.

111

2012

Olaf Tufte: – Birgit kom som en storm inn i rosporten

Elitelandslaget i roing har i mange år holdt til på
Årungen ro-stadion i Ås utenfor Oslo.

– Her har vi et flott anlegg. Fasilitetene er ikke de mest moderne men vi trives med litt røffe kår, sier Olaf Tufte.

Årungen ro-arena har mottatt over 15 millioner kroner fra spillemidlene siden 1955. I tillegg har de fått 320.000 kroner til båthus.

Toppidrettsutøverne på Årungen samarbeider tett og Birgit har lært mye av Tufte.

– Olaf er en tydelig og tøff lagkamerat. Han vet hva som kreves for å bli verdens beste, og han setter høye krav til seg selv og oss andre. Samtidig lærer han oss mye og han er en god hjelp, sier Birgit.

Hør hva Olaf Tufte har å si om Birgit i videoen.

trees-skier

2012

Ingen grenser

skier-2012

De fleste av oss ble først kjent med Birgit gjennom TV-serien «Ingen grenser» på NRK.

Med Lars Monsen som ekspedisjonsleder kjempet Birgit og flere deltakere med ulike
funksjonshemninger seg fra Femundsmarka og mot Snøhetta.

Birgit ble en TV-yndling med sitt vinnende vesen. Siden har hun gjort seg bemerket både
på idrettsbanen og for sitt samfunnsengasjement.

2013

VM-sølv i Sør-Korea

– Det å ta sølv i VM i Sør-Korea er den sjukeste
opplevelsen jeg har hatt hele mitt liv, sier Birgit.

Se klipp fra målgangen!

– Og det skal sies at det var like mye laget sin medalje som den var min. Jeg hadde ikke klart det uten dem.

Norges Roforbund er en del av Norges Idrettsforbund.
Bare i 2013 mottok Norges Idrettsforbund og olympiske
og paralympiske komité (NIF) 580 millioner kroner fra spillemidlene til idrettsformål.

2013

Båtmekaniker og fagnerd

Birgit bruker tre ganger mer tid på å skru på sin egen sculler enn hun faktisk bruker på å ro.

– Det er både sjarmen og det store trollet med roinga for min del.
Du kan alltid utvikle båten til å bli noe annet enn den er.
Det er mye pirkearbeid.

Mens hun skrur, hører hun ofte på Dagsnytt 18 eller Ekko
som går på P2.

– Jeg er en skikkelig nerd. Jeg studerer statsvitenskap og liker å lese Norske offentlige utredninger og bøker om politikk.

2014

Birgit stiller til start i OL i Sotsji

Birgit gjennomførte tre skiløp i Sotsji – langdistanse, mellomdistanse og sprint.

Hør Birgit fortelle om opplevelsen og resultatene.

Toppidrettsenteret er samlingsstedet for mange
toppidrettsutøvere. Her trenes det, testes det og ikke minst behandles det.
Toppidrettssenteret er Olympiatoppens base, og driften mottar betydelig økonomisk støtte
fra spillemidler og også direkte fra Norsk Tipping.

2014

Holdt på å meie ned Jan Åge
Fjørtoft med rullestolen

Etter Idrettsgallaen skulle Birgit og flere andre
idrettskjendiser tilbake til hotellet.

Hør hvordan det gikk da tidligere fotballproff Jan Åge Fjørtoft holdt på å bli offer for Birgit sin rullestol.

Visste du at Norsk Tipping sammen med Norges idrettsforbund deler ut prisen «Årets ildsjel» under Idrettsgallaen?

trees-skier-6

2014

Romiljøet på Årungen

– Ro-miljøet her på Årungen rostadion består av folk som setter andre foran seg sjøl, og som virkelig ønsker å være en del av et fellesskap, sier Birgit. – De er forbilder, både som idrettsutøvere og mennesker. Norge har et fantastisk landslag.

Ta en nærmere titt på miljøet.

mount-7

2014

Ser opp til Marit Bjørgen

Birgit har flere forbilder innen idretten. Noen av dem er skiløper Marit Bjørgen, svømmer Sarah Louise Rung og roerne Are Strandli og Kristoffer Brun.

– Jeg har hentet mye inspirasjon fra svømmeren Sarah Louise Rung. Da jeg så henne i Paralympics i London tenkte jeg at idrett kunne være en vei for meg også.

– Are og Kristoffer ror dobbeltsculler i lettvektklassen. De må jobbe systematisk, målrettet og stabilt for å greie å trene maksimalt ut fra sine forutsetninger. Samtidig er de hyggelige, flotte folk som bidrar til at miljøet vårt her på Årungen er så godt som det er.

Sammen med Marit Bjørgen er Birgit engasjert i
kampanjen #trenilag, som støttes av Norges
Idrettsforbund. Kampanjen skal gi oppmerksomhet rundt idrett for mennesker med funksjonsnedsettelser og inspirere til trening sammen med andre.

Hør hvorfor Birgit ser opp til Marit Bjørgen.

2014

Kan spise opp mot 6000 kalorier om dagen

– På de heftigste treningsdagene spiser vi opp mot 6000 kalorier, og da går vi egentlig og spiser hele
dagen, sier Birgit.

Hør mer om Birgits kosthold i videoen.

– Spiser du akkurat hva du vil?

– Vi er fornuftige når det kommer til kostholdet, så vi passer på å få i oss det vi trenger av byggeklosser. Vi spiser smart. Samtidig handler det også om å få i seg nok. Vi skal spise litt mer enn vi har forbrent, for å bygge opp kroppen og ikke rive den ned.

2014

Verdensmester!

Årets sesong har vært preget av både ribbensbrudd og forkjølelse for Birgit, men likevel slo hun
konkurrentene med god margin i VM i Amsterdam og ble verdens beste i sin klasse!

Hør hva Birgit tenkte før løpet og se målgangen.

2015

Klare mål for 2015

skier-4

Birgit fortsetter å satse både til vanns og til lands. For 2015-sesongen har hun satt seg følgende klare mål:

Langrenn: “Her går jeg for topp 5-plasseringer”.

Roing: “Jeg skal ta medalje i VM og jeg skal kvalifisere meg til Paralympics i Rio de Janeiro”.

Langrennssesongen er godt i gang med World Cup i Wisconsin, USA. Følg Skiforbundet FH på facebook for oppdaterte resultater gjennom sesongen.

2018

Håper å kunne ta medalje i Pyeongchang i 2018

skier-5

– Det neste store målet på ski, er å ta medalje i Pyeongchang. Hvis jeg satser videre, så er det realistisk. Med den kapasiteten og styrken jeg har i dag, burde jeg være i stand til å opparbeide meg teknikk til å kunne konkurrere om medalje, sier Birgit.

Etter Paralympics i Sotsji kvalifiserte hun seg til
elitelandslaget i skipigging.

– Der har jeg oppfølging fra trenere som kan gjøre det mulig å nå teknikkmålet mitt også. Alt handler om hvor systematisk jeg jobber og hvor mye jeg satser framover.

Både funksjonsfriske og funksjonshemmede nyter godt av spillemidler som tildeles norsk toppidrett. I 2014 var dette beløpet 117 millioner kroner.

2015

Ro-sølv i verdenscupen

SølvWCVarese Birgit og Lars-Arne

Under verdenscupen i Varese i Italia i juni ble det sølv på Birgit. Gullvinner og sterk konkurrent var Moran Samuel fra Israel.
– Forholdene var utfordrende, men det var et godt løp. Og det var en nydelig dag på vannet på et fantastisk vakkert sted, sier Birgit etter premieutdelingen ved Varese-innsjøen.

Lars-Arne Andersen fra Olympiatoppen var raskt ute med gratulasjonsklem.