Warning: mysqli_real_connect(): Headers and client library minor version mismatch. Headers:100023 Library:100124 in /storage/nfs01/bonzaii/fravuggetilgull.no/wp-includes/wp-db.php on line 1544 fravuggetilgull
X
Den kulturelle skolesekken

Norsk Tippings spillemidler går til både idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Den kulturelle skolesekken med alle deres produksjoner og arrangementer over hele landet finansieres av spillemidler som fordeles av Kulturdepartementet. I 2015 fikk Den kulturelle skolesekken spillemidler på 210 millioner kroner.

Fun facts

Fakta

Facebook

Absence Crew: Har vi spilt i Kabul? Absence Crew: Har vi noen yrkesskader? Thea: Har jeg slått ut fire tenner på bestemoren min?

 

Etablert:
2001
Antall skoler:
ca 3 300
Antall elever:
ca 800 000
Antall arrangementer per elev:
5 i snitt

Det var en gang…

Det var en gang i juni måned i det herrens år 2000 at Jens Stoltenberg holdt en tale hos Bergen Arbeiderparti. ”Satsingen på kultur er avgjørende i kunnskapssamfunnet” sa han, og henviste til Sandefjord som ble kåret til landets kulturkommune i 1998 for sin satsing på en kulturell skolesekk. Han fortsatte: ”Jeg ønsker at alle barn i Norge skal få en tilsvarende sekk som inneholder møter med levende musikk og teater i lokalsamfunnet.”

Det gikk ikke lenge før ønsket ble oppfylt. I 2001 bestemte den daværende Regjeringen at profesjonell kunst og kultur skulle være en del av skolehverdagen, og et samlet Storting sluttet seg til. Den kulturelle skolesekken så dermed dagens lys,  men flere initiativ og satsninger var satt i gang allerede:

– Rikskonsertene hadde skolekonserter siden 1968
– Riksteatret hadde lenge turnert med skoleforestillinger
– Ulike museer hadde museumstjeneste
– Noen fylker og kommuner var tidlig ute med systematisk kulturformidling til elever: Hedmark etablerte Turnéorganisasjonen i 1991 og Møre og Romsdal hadde Kulturnista som forsøksordning fra skolestart i 1996.

Sandefjord, som Jens Stoltenberg viste til, startet Den kulturelle skolesekken som et prosjekt i 1997, og den nasjonale satsingen fikk også dette navnet.

stolt

bokhylle

Den kulturelle skolesekkens spede start

I 2001 satte den avtroppende Regjeringen Stoltenberg (AP) av penger i sitt forslag til statsbudsjett. Denne posten ble videreført av den nye regjeringen som tok over i oktober samme år, Regjeringen Bondevik (KrF, Høyre og Venstre).

 

Totalt ble 17 millioner kroner gitt til den nye satsningen dette året. 17. august åpnet daværende kulturminister Ellen Horn det hele med en seanse på Uranienborg skole i Oslo.

Under lanseringen opptrådte både forfatter Gro Dahle, musiker Solo Cissokho og billedkunstner Gisle Harr med sitt prosjekt Hoppalong I og II. Alle disse tre har vært delaktige i Den kulturelle skolesekken i årene etterpå sammen med mange andre av Norges største stjerner.
De ulike fylkene i landet og en del kulturinstitusjoner fikk tilbud om en sum penger som varierte fra 250 000 kroner til 1,5 millioner for å gjennomføre prosjekter for elevene i eget fylke.

Spillemidler med på laget

Etter Regjeringsskiftet høsten 2001, videreførte kulturminister Valgerd Svarstad Haugland arbeidet med å utvikle skolesekkprosjektet. Så, i mai, foreslo FrP med støtte fra AP, SP og SV, å gi mer av overskuddet fra Norsk Tipping til kulturformål, deriblant Den kulturelle skolesekken. Tippenøkkelen ble med dette forslaget endret, og det førte til at skolesekken skulle bli betydelig større de neste årene.

”Komiteen ser satsingen på den kulturelle skolesekken som kanskje det aller viktigste kulturtiltak for barn og unge det kommende tiåret.”

 Ti av nitten fylker var i gang med ulike skolesekk – initiativer allerede, og i Oslo begynte en liten jente ved navn Thea i første klasse. Senere skulle hun oppleve Den kulturelle skolesekken som elev, og etter hvert også som artist.

En forventningsfull elev på Tåsen barneskole

I august begynner seks år gamle Thea på Tåsen barneskole. Hun er født i Kristiansand, men flyttet til Oslo da hun var tre år gammel, og hadde sine barne- og ungdomsår der.

– Mitt første minne fra Den kulturelle skolesekken er ikke så veldig konkret, men jeg mener å huske at det var noe eksperimentell musikk med afrikanske rytmer og slikt, ler hun.

2002 var også det første året Oslo kommune kom i gang med Den kulturelle skolesekken i grunnskolen, derav de afrikanske trommene som Thea husker så godt.

Thea oppdaget tidlig at hun var en kunstnerisk sjel. Selv om hun prøvde alt fra tae kwon do, capoeira og dans, var det ikke aktuelt for henne å gå idrettsveien.

Første år med spillemidler: 60 millioner kroner fordeles

I 2003 ble de første spillemidlene brukt til Den kulturelle skolesekken, i sum 60 millioner kroner. 

Det er nå aktivitet over hele landet, med konserter, teaterforestillinger, film, forfatterbesøk, prosjekter innen kulturarv, verksteder og mye mer. Bandet Surferosa turnerte, det samme gjorde elektronikagruppen Ralph Meyers & the Jack Herren Band. Det Norske Teatret samarbeidet med Bydel Stovner om et tekstprosjekt for skolene i bydelen, der elevene først skulle lage tekster for så å følge arbeidet med å iscenesette disse tekstene ved teatret. Et helt annet sted i landet, nærmere bestemt på Skogn barne- og ungdomsskole, har de et opplegg i “Teknologi og design” i samarbeid med et vitensenter, og skal blant annet lage sin egen elektriske bil.

Populære verksteder for elever

En av de mest populære bidragsyterne i Den kulturelle skolesekken er animatør Mats Grorud, verkstedsholder i Den kulturelle skolesekken. Det er nemlig ikke bare konserter og teaterforestillinger som arrangeres, veldig mange av prosjektene handler om å involvere elevene gjennom læring.

Mats har turnert for Den kulturelle skolesekken i over 10 år, første gang i 2004. Det året ble tilførselen av spillemidler doblet fra 60 millioner kroner til 120 millioner kroner, og alle landets fylker var godt i gang. Mats har i disse årene hatt kurs for flere tusen elever rundt omkring på norske skoler. «Pixillasjon» er et verksted hvor elevene bruker en egen animasjonsteknikk for å få til morsomme og nesten utrolige effekter. Verkstedene gir dem mulighet til å teste ut ulike kunstformer selv, og å ta en aktiv del i aktiviteten.


- Det beste med Den kulturelle skolesekken er å komme til en skole hvor lærerne er positive, fleksible og legger til rette. Da kommer resten av seg selv, forteller Mats. Han har vært i elleve av Norges fylker. 

– Jeg får jobbe mye, og for noen år siden tok jeg lett fem uker på rappen ute i skolene Det blir en slags rutine av disse skolebesøkene, men det er alltid veldig deilig og hyggelig å komme ut til elevene også, sier Mats.

Han har animasjonsutdanning fra Danmark, Volda og Kina, og har holdt animasjonskurs for barn, ungdom og ungdomsarbeidere i mange forskjellige sammenhenger, for eksempel for Ungdom Mot Narkotika og i palestinske flyktningleirer i Libanon.

Han lager også animasjonsfilmer, og har fått internasjonal oppmerksomhet for sine prosjekter. «The Tower» er neste prosjekt, med planlagt premiere i 2017 og temaet er palestinske flyktninger i Beirut.


Karmøy – elevene bestemmer selv

I 2004 foreslår departementet at kommuner med mer enn 30 000 innbyggere selv kan ha ansvaret for å gi sine grunnskoler tilbud i Den kulturelle skolesekken. Kommunene skulle få direkte tildeling av sin andel av spillemidlene, og det settes i gang en forsøksordning med fire kommuner: Bergen, Bodø, Lørenskog og Karmøy.

Astrid Havn Tranøy har vært ansvarlig for Den kulturelle skolesekken i Karmøy kommune siden 2007.
– Den kulturelle skolesekken er en prioritet blant både politikerne og i skolene hos oss. Hver elev får i gjennomsnitt delta på 4 arrangementer i løpet av året; konserter, verksteder og andre arrangementer.

I Karmøy er også elevene med på å bestemme innholdet i Den kulturelle skolesekken. Kommunen innførte tidlig en ordning med en elevreferansegruppe som både evaluerer og setter opp neste års program.

– Vi prioriterer aktiviteter hvor elevene får være med selv, det være seg foto, filmverksted, lydkunst, videokunst, illustratør og sjonglering.

Det er vanskelig å trekke frem et arrangement som bedre enn alle andre, men Astrid sier at de er stolte av gjennomføringen av RiksUltima, en samtidsmusikkfestival som ble arrangert på den lille øya Vibrandsøy i juni 2015.

9 000 elever var med på festivalen, og gjennom et samarbeid mellom Rikskonsertene, Ultimafestivalen og Den kulturelle skolesekken regionalt og lokalt, ble ungene dratt inn i samtidsmusikkverden.
– Det er mange meninger om samtidsmusikk – men RiksUltima fikk vi veldig gode tilbakemeldinger fra elevene på. Det skal for øvrig sies at det var en elev som etter festivalen hørte en ulende lyd, og sa: ”Enten er det flyalarmen som går, eller så er det festival på Vibrandsøy igjen”.

Karmøy har også flere ganger vært nominert til Gullsekken. Hva er nå Gullsekken? Det kommer vi tilbake til i 2007.

Filmfestival og Oscarutdeling

I 2005 arrangeres det for første gang en filmfest for ungdom i Bodø. Idéen er at elevene i 10. klasse skal få et møte med filmskaper, lage film, se film og møte involverte i filmen i etterkant. Målet er enkelt: å få ungdom i Salten til å lage film. Prosjektet avsluttes med filmfest i Bodø Spektrum, med rød løper, ”champagne”, kjendiser og artister. Filmfest Salten er et av de mest populære prosjektene i Den kulturelle skolesekken. Det er mange som har et forhold til festivalen og som har fått være med, blant andre artisten Bendik. Hør om hennes beste minne fra DKS.

Den kulturelle skolesekken har vært operativ i fire år, og fra de første 17 millionene som ble fordelt i 2001, er det planlagte nivået på 160 millioner kroner i spillemidler nå på plass.

Noen av filmene som har vært med på Filmfest Salten:

2005: “Alt for Egil”
2006: “Pittbull Terje”
2007: “Kill Buljo”
2008: “Kautokeino-opprøret”
2009: “Død snø”
2010: “Vegas”
2011: “Kongen av Bastøy”
2012: “Into the white”
2014: “Natt til 17.”
2015: “Kyss meg for fan i helvete”




Hvordan blir en bok til?

Forfatter Eldrid Johansen har vært på mange skolebesøk med sine bøker; iskalde grøss og en god del andre. Hun snakker med elevene om hvor hun får ideer fra og hvordan en bok blir til. Dessuten har hun alltid med seg et par uferdige grøssende skumle tekster som de dykker inn i…

– Jeg deler både forfatterhemmeligheter og forfattertriks med elevene. Det beste er når de får lyst til å lese mer etter forfatterbesøket – eller ikke klarer å vente med å skrive en historie selv.





Eldrid Johansen debuterte i 2005 med barneboka «Sara vil bli stjerne» i Damms leseløveserie. Siden har hun skrevet mange historier. Blant annet om å få en valp, om spøkelser, om prestasjonsangst og stå på en scene, om det å være en venn, om å være redd, om mobbing og om barn og ungdom som opplever sykdom i familien. 

-Jeg liker når elevene stiller spørsmål og når jeg merker at jeg setter fantasien deres i sving. At elevene plutselig har massevis av idéer til egne tekster og at de får lyst til å lese mer. Da føler jeg at jeg er med på noe veldig viktig.

Møt svensken som har besøkt 200 av landets kommuner!

I 2006 har kunstneren, artisten og foredragsholderen Tomas Haakki Eriksson sine første oppdrag for Den kulturelle skolesekken, og dette er virkelig elevenes favoritt! Haakki er en kunstutdannet t-skjorteprodusent som driver egen bedrift i hjembygda i Nord-Sverige, i tillegg til at han reiser mye rundt i Norge og holder foredrag om nettopp det å være fra bygda. Han fikk Elevprisen i 2014, og har nok av erfaring etter å ha besøkt 200 av landets kommuner de siste ti årene. 


Videregående skoler inkluderes

Regjeringen ønsker å utvide nedslagsfeltet til Den kulturelle skolesekken ved å inkludere videregående skoler i ordningen. Allerede i 2008 er femten av nitten fylker i gang med tilbud til videregående skoler, og med dette nås 800 000 barn og unge av Den kulturelle skolesekken.

Prisutdeling av gull

I 2007 etablerer Norsk Tipping og Kultur- og kirkedepartementet prisen Gullsekken. Under prisutdelingen Gullsekken deles det ut
100 000 kroner til årets beste skole og årets beste produksjon. 

Skoleprisen skulle deles ut til en skole som integrerte Den kulturelle skolesekken best mulig i hverdagen. Prisen for beste produksjon skulle gå til en produksjon. Kriteriene for valg av vinner gikk på hvem som hadde den beste kunstneriske ideen i tillegg til god formidlingsevne.

Juryen har i alle år vært satt sammen av ulike kulturprofiler. Det første året satt blant andre Maj-Britt Andersen og Arve Tellefsen der, mens Game of Thrones – stjerne Kristoffer Hivju var jurymedlem for Gullsekken i 2014.

I 2007 gikk de to prisene til Svolvær barne- og ungdomsskole for beste skole og Jam med Adbusters for beste produksjon.

Spillemidlene videreføres på samme nivå som årene før.

Haakkis beste DKS-minne

Tomas Haakki forteller om sitt beste minne fra Den kulturelle skolesekken, med en noe ustø mobiltelefon – og en spesiell moped.

sirkelball

Nasjonale aktører utpekes

Det blir utpekt nasjonale aktører i fem av uttrykkene i den kulturelle skolesekken. Målet med det var å skape et bedre samarbeid mellom de ulike utøverne innen hvert felt.
– Musikk: Rikskonsertene

– Scenekunst: Norsk scenekunstbruk

– Film: Film&kino

– Visuell kunst: Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design
– Kulturarv: Norsk kulturråd

– Litteratur: Norsk forfattersentrum

Gullsekken til beste produksjon blir gitt til ”Asylsøkere”, animasjonsfilm og filmverksted med tidligere omtalte Mats Grorud, og prisen for beste skole blir gitt til skolene i Bamble kommune.

bilde-Grip sjansen

”Grip sjansen!”

Romeo Gill er en veldig populær forfatter i Den kulturelle skolesekken. I dialog med elevene snakker han ut fra sin bakgrunn som fotballspiller om å gripe en sjanse og ta imot drømmepasninger livet gir. Om å se og ta imot muligheter når de dukker opp. Romeo er opptatt av motivasjon og å holde motet oppe når det butter i mot. Fotball og fortellinger er viktige inspirasjonskilder. Romeo grep selv sjansen. Han drømte om å bli forfatter, men manuset lå i en skuff. En dag fikk han motorstopp, hoppet ut av bilen og så seg om etter hjelp. Den kjente forfatteren Dag Solstad var i nærheten og Romeo fikk hjelp med bilen og senere med manus til boka «Harjeet» (2008) og oppfølgeren “Ung mann i nytt land” (2011). Fotball og fortelling har vært viktige følgesvenner. Romeo Gill er født i Punjab i India (1970) og kom til Norge sammen med familien sin som seksåring. Gill var et fotballtalent, med prøvespill og tilbud fra Sheffield United.


Fremtidig skuespiller som sminkør i ”Annie”

Thea Sofie er ferdig med barneskolen og begynner dette året på Kastellet ungdomsskole på Nordstrand i Oslo. Hennes aller beste minne fra Den kulturelle skolesekken var da de kom til skolen hennes for å sette opp musikalen Annie. Thea, som bare noen få år etterpå skulle bli en av Norges nye stjerneskudd på skuespillerhimmelen, turte ikke å synge på audition – og endte derfor opp som sminkør!

– Den kulturelle skolesekken har betydd mye for meg, det å vekke nysgjerrigheten hos elevene i tidlig alder tror jeg er viktig, sier Thea.

167 millioner kroner av spillemidlene går dette året til Den kulturelle skolesekken, og blant andre får teaterproduksjonen ”Kulde” ved Trøndelag teater midler til sin oppsetning. Den vinner samme år Gullsekken for beste produksjon.

Elevene selv tar imot kunstnerne

Mange skoler har egne kulturverter blant elevene. Her kan du høre elever fra Drengsrud skole i Asker, Akershus fortelle om hvordan det er. 

Kjentfolk på veien

Året er 2011. I løpet av de siste ti årene har artister, forfattere, skuespillere, fotografer og andre kunstnere turnert over hele landet for å gi elever en annerledes skoletime. Antall arrangement per skole varierer fra 9 til 33, men gjennomsnittet ligger på 19 arrangementer per skole i løpet av året. 167 millioner kroner i spillemidler er i snitt det samme som om hver elev skulle få 194 kroner. Det er mange opplevelser for to hundrelapper.

Fra 2001 til 2015 har mange av Norges mest kjente navn vært innom Den kulturelle skolesekken:

Gatas parlament, Jaa9 og Onkl P og Kvelertak har turnert i Hedmark og Oppland. Jazzmusiker Mathias Eick, Jarle Bernhoft og Are Kalvø har turnert, og Bjarne Brøndbo har vært i Trøndelag. Kaizers Orchestra og Skambankt reiste rundt i Rogaland, og skuespiller Mikkel Gaup i Finnmark. Svenske Timbuktu over hele landet.

Dette året kommer også en gjeng breakdansere inn i programmet til Den kulturelle skolesekken. Danserne skal i løpet av de neste årene bidra med den mest populære forestillingen gjennom tidene.

Askeladden som breakdancer

Absence er Norges beste dansegruppe innen breakdance, og deres forestilling ”Askeladden på nye eventyr” er den mest viste forestillingen i Den kulturelle skolesekken. Se intervjuet med guttene fra Bergen til høyre. Du kjenner dem kanskje også igjen fra programmet ”Mitt Dansecrew” på TV2 – som de vant i 2013 sammen med DJ Fingern.

Ikke helt Justin Bieber

Da Absence turnerte med Askeladden første gang, var yngstemann Daniel ennå ikke ferdig på skolen. Mens de andre hadde fri og koste seg i turnebussen, måtte han derfor pugge og lese – og noen ganger slang han seg med i en time på de skolene de besøkte. 

”Er du singel?”

Thea Sofie er nå blitt 18 år. Hun begynte på skolen samme år som Den kulturelle skolesekken ble lansert, og i sitt siste skoleår på videregående skal hun selv reise rundt og besøke skoler med filmen ”Natt til 17.”, hvor hun er en av hovedrolleinnehaverne. Ungdomsfilmen er populær og vises fortsatt på skoler rundt omkring i landet, og Thea, som er både skuespiller og modell, forteller om hvordan det var å møte elevene i kinosalen etter at filmen var ferdig. Det kom mange spørsmål om film og hvordan det var å spille inn, men vel så mange spørsmål om autograf og om hun var singel.

I 2014 overføres 198 millioner kroner fra spillemidlene til Den kulturelle skolesekken. Over 3 300 barne- ungdoms- og videregående skoler hadde besøk av ulike oppsetninger, og over 800 000 elever fikk i snitt være med på fem ulike arrangementer i løpet av året. 

>

En trailer full av overraskelser

Det er vår i luften, og man kan sanse at det nærmer seg skoleslutt og sommerferie. En lastebil ruller inn i skolegården, åpner sideveggen på lasteplanet, høyttalere rulles ut… og konserten er i gang! Konseptet er enkelt: Det er rett og slett rigget klar en mobil scene i form av en lastebil, som kjører inn, parkerer i skolegården og er klar for action i løpet av ti minutter.

Skolegårdskonsertene er en del av musikktilbudet i Den kulturelle skolesekken, i regi av Rikskonsertene. Det startet med et mindre pilotprosjekt i Akershus i 2014, og allerede våren 2015 fikk ti tusen norske elever konserttraileren på besøk med artister som Comet Kid og Don Martin.
Hvilke artister som skjuler seg i traileren når den igjen ruller ut vår 2016, gjenstår å se.

MartinDOn

Absence om sitt beste minne – shake, shake, shake


At guttene i Absence evner å engasjere publikummerne under sine forestillinger, er helt klart. Noen ganger kan det imidlertid ta overhånd. Hør Halvard fra Absence fortelle om sitt beste DKS-minne. 


Black metal en sikker vinner i skolegården

Rikskonsertene har siden 1968 holdt skolekonserter. Det er faktisk slik at alle skolebarn i hele Norge, gjennom ti år med skolegang, får to skolekonserter hvert år gjennom 9 000 konserter. 

Under lanseringen av programmet for 2015/2016, som inkluderer konserter med blant andre Razika, Don Martin og Sandra Kolstad, var også black metal bandet Enslaved med. De er verdensstjerner, men holder likevel noen skolekonserter dette året, og her forteller de hvorfor.

Spiller først på Øya, deretter i skolegården

Artisten Bendik er en av Norges mest populære artister for tiden. Hun gleder seg til å få barn og unge over hele Norge til å bli med å danse på hennes konserter.

I 2015 ble det overført 210 millioner kroner fra spillemidlene til Den kulturelle skolesekken. Pengene ble fordelt på de ulike kulturuttrykkene og hele året har forfattere, fotografer, billedkunstnere, kulturarvformidlere, regissører, skuespillere, musikere og dansere gjennomført arrangementer over hele landet.  Skolekonsertene er finansiert via direkte overføringer fra Kulturdepartementet, spillemidlene finansierer de andre kulturuttrykkene. 

Ny ungdomsfestival i Tøyenparken

Miniøya er for de aller minste, og de voksne har Øya. Hva med ungdommen? De får i 2016 sin egen festival – Kulturfest Tøyen. 

9. og 10. juni 2016 arrangerer Miniøya og Den kulturelle skolesekken i Oslo en helt ny ungdomsfestival i Tøyenparken. 

Kulturfest Tøyen er for elever i Osloskolen fra 6. klasse og helt opp til 3. klasse på videregående skole, og den vil samle
16 000 ungdommer i løpet av to dager. Festivalen er gratis og skal være i skoletiden, og de unge skal involveres i prosjektet helt fra start, via booking, forprosjekter og aktiviteter.